<![CDATA[Ugla Bokantikvariat - Blogg]]>Sat, 17 Aug 2019 18:07:50 +0200Weebly<![CDATA[det er liv i ugla]]>Mon, 26 Nov 2018 06:43:42 GMThttp://uglabokantikvariat.no/blogg/det-er-liv-i-uglaPicture

Det er snart et år siden jeg overtok et bokantikvariat i Skien sentrum. Advarslene var mange;
 -  Du kan ikke si opp en fast jobb for  å       satse på noe så usikkert som  bøker.     -  Hva med pensjonen din?
- Folk leser knapt papirbøker  lenger.
-  Det er jo ikke liv i Skien sentrum!   - Hvordan skal du kunne leve av dette?  


Nei dette er ikke noe man kan leve av, så bokantikvariatet har blitt  kombinert med mange ulike jobber og oppdrag. Uten de frivillige som har hjulpet til med å holde butikken åpen i snø, regn, sol og vind, hadde det ikke vært liv i Ugla. Det jeg kan tilby de frivillige, er et skattekammer av bøker, kaffe og en hyggelig sosial arena. Jeg er svært takknemlig. Ugla Bokantikvariat har også tatt i mot mennesker på arbeidsavklaring og språktrening.
De har alle hjulpet til med å kategorisere bøkene slik at det nå er lettere å finne frem til boka man er på utkikk etter, om det er lokalhistorie, historie, filosofi, politikk, polar, religion, selvutvikling, ledelse osv.  Det hadde heller ikke vært mulig å holde liv i Ugla uten de mange som ønsker å donere sine brukte bøker til oss. Vi har dessverre ikke økonomi til å kjøpe brukte bøker, men vi kan gi bøkene et nytt liv.

 Kundekretsen er økende og de kommer ikke bare fra Skien. Noen forteller de tar turen til Skien primært for å besøke Ugla. Nesten ukentlig kommer det forespørsler om bøker og dersom den ikke er i butikken, skriver vi den opp i «blåboka» og jakten fortsetter. Mange har blitt overrasket over at de flere måneder senere får en SMS om at nå har vi boka. Senest damen som i januar etterlyste noen bøker som vi sendte SMS om i slutten av september om at nå var de her. Smilet var stort og varmt da hun var innom for å hente bøkene.

Det er de fornøyde kundene som bidrar til å holde mitt engasjement for bokantikvariatet oppe. De blir stadig flere og det gleder meg stort at det er mange unge blant dem. En ung mann var innom og kjøpte et bredt spekter av bøker alt fra kjemi, historie, religion, filosofi og romaner. Han ville gi en gave til venner og mente han hadde funnet den perfekte boka som passet til hver og en. En av gatekunstnerne som har levert på en av Skiens murvegger var innom for å søke inspirasjon i gamle bøker og noen leter etter en bok som ikke lenger er å oppdrive i bokhandelen for der ryddes det hele tiden plass til nyheter.
 Romanene er nok den kategorien som har merket vår digitale verden mest. Vår romanavdeling er ikke så godt besøkt som vi skulle ønske, men 1001 bøkene blir mer og mer populære. Vi har skilt ut bøkene som står på listen over 1001 bøker å lese før man dør. Her er det et bredt spekter fra Tolstojs krig og fred til Astrid Lindgrens Pippibøker. Mange finner et lite fristed i en god roman og mener det gir  dimensjoner til livet. Man forflytter seg litt og lever liv man ikke kan leve selv.
Vår desidert mest populære avdeling er lokalhistorie fra hele fylket og her sier mange at dette er bøker de vil ha i hånda og ikke scrolle nedover sidene på en PC. Mange av disse bøkene er heller ikke digitaliserte.
 Konklusjonen er at det er fortsatt plass til bøker. Det er hyggelig å se når noen setter seg ned i en av de gamle ørelappstolene vi har på Ugla og foretar valg, leser og blar i bøker. Det er absolutt plass til et bokantikvariat i byen som har fostret Ibsen, har et litteraturhus, en barnelitteraturfestival og mennesker som står på barrikadene for å bevare byens gamle miljøer.
Skal Ugla kunne fly enda høyere vil drømmen være å etablere en bok Kafé i Skien. Det skjer så mye positivt i sentrum nå og et slikt konsept vil nok berike byen ytterligere og bidra til at enda flere vil oppsøke bøkenes verden.  Det taler jo også til Uglas fordel at forskere ved Yale Universitetet i USA har konkludert med at mennesker som leser bøker lever lengre fordi bøker engasjerer hjernen.
Siden jeg får mange forespørsler om hvordan det går, så bekrefter jeg herved at DET er liv i Ugla.
 Eli C. Ducros , Innehaver av Ugla Bokantikvariat i Skien sentrum

]]>
<![CDATA[Hva bokmerkene forteller]]>Wed, 04 Apr 2018 07:06:09 GMThttp://uglabokantikvariat.no/blogg/hva-bokmerkene-forteller
Før man setter nyankomne bøker på plass i hyllene i et bokantikvariat sjekker man alltid om forrige eier har glemt noe igjen inne i boka.

Jeg har til gode å finne pengesedler eller andre skatter, men bokmerker av ulike varianter er det mange av. I begynnelsen kastet jeg disse, men så begynte jeg å ta vare på de for bokmerkene forteller jo også en historie.

Eselører
Mange av de som leverer bøker til et antikvariat sier de ikke klarer å kaste bøker. Noen har samlet bøker over flere år og skal flytte til et sted som er mindre eller det kan være de som rydder etter et dødsbo. Når man da ikke klarer å kaste bøker så handler det også om at man er glad i bøker og har respekt for arbeidet som er lagt ned av forfatteren. Slike mennesker bruker svært sjeldent eselører og det ser jeg heldigvis ikke ofte i bøkene som kommer inn. Man bretter da ikke i en bok, da bruker man heller en av klaffene på smussomslaget eller man bruker et bokmerke. Det har
hendt at undertegnede har brukt eselører, men da kun på slitne pocketbøker som jeg har tatt med ut i felt på oppdrag for Røde Kors eller på feriereiser. Noen av feriebøkene tror jeg forresten inneholder en del sandkorn også.

Klassiske
Det bokmerket jeg finner flest av er de som bokhandelen putter inn i bøkene før kunden overtar. Noen reklamerer med at de har full bytterett på bøker mens andre forteller om andre bøker man også kan kjøpe. På en god plass nummer to kommer merket som forteller at denne boken er en gave. Det klassiske er et julekort eller et bursdagskort, men noen bokmerker forteller at det ikke trenger å være en merkedag for at man gir en bokgave. Jeg leser:
  • Med hjertelig takk og broderlig hilsen
  • Takk for hyggelig samarbeid
  • Jeg elsker deg
  • Tusen takk for alt du har gjort for meg
  • Denne passer perfekt for deg. Nyt den!
 
Ferietid er lesetid
Undersøkelser viser at åtte av ti nordmenn leser minst én bok mens de ferierer. Dette stemmer godt overens med en rekke av de bokmerkene som dukker opp inne i bøkene og da ofte i pocketbøker. I noen bøker finner man postkort stemplet en sommerdag. Jeg har funnet reklame for reiser til Solgården, utklipp som tyder på at noen har tanker om å kjøpe hus i sydligere strøk og en spypose fra SAS har også dukket opp.
 
Man tager hva man haver
Noen har lest Ibsens Brandt når de har vært på et kursted i Danmark. Inne i Berlinerpoplene til Anne B.Ragde dukker et dikt om Gaupejakt opp og en brosjyre fra Portrettfotografen ligger inne i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Tomme konvolutter, garnomslag, jokere fra kortspill og sågar en utbrent fyrstikk er også noe jeg fjerner fra bøkene før de blir plassert i hyllene.
 
Personlige bokmerker
Når man legger en barnetegning inn i boken etter endt leseøkt så gjør man det nok med et smil om munnen. Forhåpentligvis har barnetegningen fulgt leseren gjennom flere bøker. Jeg blir imidlertid litt lei meg når familiebilder dukker opp. De fleste som leverer bøker legger ikke igjen navn så det er vanskelig å spore tilbake til eierne. Bildekvaliteten og motetrender tyder på at noen bilder har ligget i bøkene en god stund. Dette er helt sikkert bilder som noen synes det hadde vært hyggelig å ta vare på. Et tips til alle som leverer bøker er i hvert fall å sjekke de for innhold først.
 
Bøker som har sovet lenge vekkes opp til nytt liv
I en bok finner jeg pensjonsutbetalingen fra 2010. Den boken har bare sovet i 8 år. I en bok som ble utgitt i 1958 dukker en akevitt reklame fra 60 årene opp. Dersom det betyr at ingen har lest i denne boken på over 50 år så var det på tida at boken fikk et nytt hjem og en sjanse til å bli lest igjen. Stensilerte gulne ark sier meg også at de har ligget lenge i sine bøker.
Et antikvariat gir et nytt midlertidig hjem til bøkene før de drar av sted til nye lesere som legger sitt eget bokmerke inn akkurat når det er på tide med en lesepause. Jeg heier på bokmerker av alle slag fordi det er unødvendig å bruke verdifull lesetid på å bla igjennom boken og lese setninger for å finne ut av hvor var det man stoppet forrige leseøkt.
 
God lesning !

]]>
<![CDATA[Skrive gir energi]]>Wed, 14 Mar 2018 19:56:25 GMThttp://uglabokantikvariat.no/blogg/march-14th-2018I år har Merete Junker 10-års jubileum som krimforfatter, men at hun ville bli forfatter har hun visst siden hun var 12 år. Nå går vi inn i en høytid for hennes sjanger og i den anledning inviterte Ugla Bokantikvariat henne til en prat om hennes forfatterskap, krim og påske.
Selv om hun egentlig ønsket å gi ut noveller, er det nok likevel ingen tilfeldighet at det var krimforfatter hun skulle bli. Hun snakker varmt om sin mormor, født i 1906, som kjørte bil og leste MacLean. Hun var nok utypisk for sin tid. Merete selv fabrikkerte mysterier i nabolaget og reiste stolt til politistasjonen for å få stemplet sitt Detektivkort 11 år gammel.
Nå mange år senere er ringen sluttet og hun har blitt en anerkjent og prisberømt krimforfatter. Handlingene i hennes bøker utspiller seg i Grenlandsområdet og for oss bosatt her kommer historiene hennes enda tettere på når man gjenkjenner stedene det skrives om.  Ugla Bokantikvariat har fått inn mange krimbøker, men Merete Junkers bøker vil nok ingen i Grenland gi fra seg. Den ene som har kommet inn forsvant nærmest før den ble plassert ut. I disse dager og frem til påske kjører Ugla Bokantikvariat gode tilbud på krimbøker og når Merete Junker saumfarer hyllene er det mange bøker hun kan anbefale. Krim og påske har blitt en tradisjon i Norge og Grenlands store krimforfatter tror at folk søker lettlest spenning og at det er derfor krimsjangeren har slått så godt an.
For Merete Junker er selve skrivingen det som gir energi. Hun beskriver det som å sette inn en plugg i en stikk kontakt. Når kontakt er oppnådd setter hun i gang, men passer alltid på og ikke skrive seg helt tom. Det må ligge noe der å pirre til man setter seg ned for å skrive fortsettelsen.
Hun har nylig kommet tilbake fra Spania, men hva som venter oss etter to måneder med mulig påvirkning fra sydlige breddegrader vil hun ikke si noe om. Man skal aldri snakke om en bok som ikke befinner seg mellom to permer.
Merete Junker var blant de første til å heie frem min beslutning om å drive Ugla Bokantikvariat. Hun synes det er flott at all den omtanke og kjærlighet som er lagt ned i en bok får leve videre i et antikvariat. Her får bøkene et nytt liv sier hun. Før hun forlater antikvariatet finner hun en bok hun varmt anbefaler til en blind date … og den ligger ikke innenfor krimsjangeren. Skal du sikre deg den, må du ta turen til Ugla i nær fremtid.

]]>
<![CDATA[1001 bøker å lese før man dør]]>Wed, 24 Jan 2018 22:12:40 GMThttp://uglabokantikvariat.no/blogg/1001-bker-a-lese-fr-man-drPicture
I sommer bestemte jeg meg for å lese noen klassikere og børstet støv av to av bøkene til den franske forfatteren Alexander Dumas; Greven av Monte Cristo og Den Sorte tulipan. Dette er spenningsromaner skrevet i en tid jeg aldri har opplevd, men som likevel tok meg med på en reise i mitt følelsesregister. Det er flere måneder siden jeg avsluttet bøkene, men historiene lever fortsatt i hodet mitt. Er det det som kjennetegner en klassiker, det er bøkene du aldri blir helt ferdige med?
«1001 bøker å lese før du dør» er et referanseverk over bøker og forfattere som har begeistret lesere gjennom flere århundrer. Her finner man de gamle klassikerne som «Greven av Monte Cristo», men også romaner skrevet i nyere tid som Berlinerpoplene av Anne B.Ragde.
Når jeg overtok et bokantikvariat med over 11000 bøker, så ble jeg nysgjerrig på hvor mange av de 1001 bøkene som befant seg i antikvariatet. Jeg går nå på jakt i hyller og kasser og føler et stikk av glede hver gang en av de 1001 bøkene dukker opp. Jeg samler de jeg finner i lesekroken i antikvariatet og for mellom 30 og 100 kroner kan du ta med deg en klassiker hjem og starte din egen reise.


]]>
<![CDATA[Ut av komfortsonen og inn i bøkenes magiske verden]]>Sat, 30 Dec 2017 15:14:38 GMThttp://uglabokantikvariat.no/blogg/ut-av-komfortsonen-og-inn-i-bkenes-magiske-verdenEtter mange år som leder i Telemark Røde Kors, sto jeg ved et veiskille. Med en  jobb jeg trives i, gode resultater, varierte  oppgaver og ikke minst  en meningsfull jobb,  kunne jeg nok fint bli ved min post til pensjonsalderen innhentet meg. Jeg har imidlertid valgt å si opp en fast god jobb for å bevege meg inn i noe mer usikkert.  Jeg er av den oppfatning at lederjobber bør rulleres og etter mer enn 10 år som leder, føles det riktig  å overlate stafettpinnen til noen andre. Noen med nye perspektiver og innfallsvinkler.  1. mars 2018 går jeg av som daglig leder i Telemark Røde Kors, men vil fortsette som nødhjelpsdelegat. Nødhjelpsdelegater er personell med spesialkompetanse som kan sendes ut på kort varsel tilfelle naturkatastrofer eller andre krisesituasjoner hvor Norges Røde Kors bidrar med helsetjenester eller medisinsk nødhjelp. Jeg har ikke helsefaglig bakgrunn, men administrasjon og ledelse er også viktige elementer av en nødhjelpsoperasjon. Dette ønsker jeg å fortsette med og har nå funnet den perfekte jobb som kan kombineres med korte utenlandsoppdrag for Røde Kors hvor jeg selv bestemmer om og når jeg kan reise.
En varm sommerdag på vei
til jobb, gikk jeg forbi Bokbua til Gjerpen IF i sentrum av Skien. Døra var åpen og inne skimtet jeg et kjent fjes; Roger Jensen, en hedersmann som har stått på for Gjerpen IF i en årrekke.  Hans mangeårige fantastiske innsats  med brukt bøker har skaffet idrettsforeningen gode frie inntekter.  Han forteller meg at han ikke har kapasitet til å stå på så mye med bøkene videre og siden ingen andre er klare til å ta stafettpinnen, har Gjerpen IF besluttet å avvikle Bokantikvariatet. Det var da en tanke ble født. Kanskje det er et bokantikvariat jeg skal jobbe med når jeg ikke er på oppdrag for Røde Kors?  Jeg leser bøker, lytter til bøker, dykker ned i de store fortellingene og engasjerer hjernen min. Det må jo være en drøm å kunne jobbe med hobbyen sin. Gjerpen IF ga meg muligheten og jeg skal forvalte det gode grunnlaget Roger Jensen har lagt videre. Mitt ønske er å gi Bokantikvariatet tilbake til frivilligheten slik at noen andre kan tjene penger på dette slik Gjerpen IF har gjort. Først må jeg drive det  litt selv og legge et grunnlag for andre.



]]>