Hva bokmerkene forteller

Før man setter nyankomne bøker på plass i hyllene i et bokantikvariat sjekker man alltid om forrige eier har glemt noe igjen inne i boka.

Jeg har til gode å finne pengesedler eller andre skatter, men bokmerker av ulike varianter er det mange av. I begynnelsen kastet jeg disse, men så begynte jeg å ta vare på de for bokmerkene forteller jo også en historie.

Eselører
Mange av de som leverer bøker til et antikvariat sier de ikke klarer å kaste bøker. Noen har samlet bøker over flere år og skal flytte til et sted som er mindre eller det kan være de som rydder etter et dødsbo. Når man da ikke klarer å kaste bøker så handler det også om at man er glad i bøker og har respekt for arbeidet som er lagt ned av forfatteren. Slike mennesker bruker svært sjeldent eselører og det ser jeg heldigvis ikke ofte i bøkene som kommer inn. Man bretter da ikke i en bok, da bruker man heller en av klaffene på smussomslaget eller man bruker et bokmerke. Det har
hendt at undertegnede har brukt eselører, men da kun på slitne pocketbøker som jeg har tatt med ut i felt på oppdrag for Røde Kors eller på feriereiser. Noen av feriebøkene tror jeg forresten inneholder en del sandkorn også.

Klassiske
Det bokmerket jeg finner flest av er de som bokhandelen putter inn i bøkene før kunden overtar. Noen reklamerer med at de har full bytterett på bøker mens andre forteller om andre bøker man også kan kjøpe. På en god plass nummer to kommer merket som forteller at denne boken er en gave. Det klassiske er et julekort eller et bursdagskort, men noen bokmerker forteller at det ikke trenger å være en merkedag for at man gir en bokgave. Jeg leser:

• Med hjertelig takk og broderlig hilsen
• Takk for hyggelig samarbeid
• Jeg elsker deg
• Tusen takk for alt du har gjort for meg
• Denne passer perfekt for deg. Nyt den!
  

 
Ferietid er lesetid
Undersøkelser viser at åtte av ti nordmenn leser minst én bok mens de ferierer. Dette stemmer godt overens med en rekke av de bokmerkene som dukker opp inne i bøkene og da ofte i pocketbøker. I noen bøker finner man postkort stemplet en sommerdag. Jeg har funnet reklame for reiser til Solgården, utklipp som tyder på at noen har tanker om å kjøpe hus i sydligere strøk og en spypose fra SAS har også dukket opp.
 
Man tager hva man haver
Noen har lest Ibsens Brandt når de har vært på et kursted i Danmark. Inne i Berlinerpoplene til Anne B.Ragde dukker et dikt om Gaupejakt opp og en brosjyre fra Portrettfotografen ligger inne i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Tomme konvolutter, garnomslag, jokere fra kortspill og sågar en utbrent fyrstikk er også noe jeg fjerner fra bøkene før de blir plassert i hyllene.
 
Personlige bokmerker
Når man legger en barnetegning inn i boken etter endt leseøkt så gjør man det nok med et smil om munnen. Forhåpentligvis har barnetegningen fulgt leseren gjennom flere bøker. Jeg blir imidlertid litt lei meg når familiebilder dukker opp. De fleste som leverer bøker legger ikke igjen navn så det er vanskelig å spore tilbake til eierne. Bildekvaliteten og motetrender tyder på at noen bilder har ligget i bøkene en god stund. Dette er helt sikkert bilder som noen synes det hadde vært hyggelig å ta vare på. Et tips til alle som leverer bøker er i hvert fall å sjekke de for innhold først.
 
Bøker som har sovet lenge vekkes opp til nytt liv
I en bok finner jeg pensjonsutbetalingen fra 2010. Den boken har bare sovet i 8 år. I en bok som ble utgitt i 1958 dukker en akevitt reklame fra 60 årene opp. Dersom det betyr at ingen har lest i denne boken på over 50 år så var det på tida at boken fikk et nytt hjem og en sjanse til å bli lest igjen. Stensilerte gulne ark sier meg også at de har ligget lenge i sine bøker.
Et antikvariat gir et nytt midlertidig hjem til bøkene før de drar av sted til nye lesere som legger sitt eget bokmerke inn akkurat når det er på tide med en lesepause. Jeg heier på bokmerker av alle slag fordi det er unødvendig å bruke verdifull lesetid på å bla igjennom boken og lese setninger for å finne ut av hvor var det man stoppet forrige leseøkt.
 
God lesning !