 Før man setter nyankomne bøker på plass i hyllene i et bokantikvariat sjekker man alltid om forrige eier har glemt noe igjen inne i boka.
Jeg har til gode å finne pengesedler eller andre skatter, men bokmerker av ulike varianter er det mange av. I begynnelsen kastet jeg disse, men så begynte jeg å ta vare på de for bokmerkene forteller jo også en historie. Eselører Mange av de som leverer bøker til et antikvariat sier de ikke klarer å kaste bøker. Noen har samlet bøker over flere år og skal flytte til et sted som er mindre eller det kan være de som rydder etter et dødsbo. Når man da ikke klarer å kaste bøker så handler det også om at man er glad i bøker og har respekt for arbeidet som er lagt ned av forfatteren. Slike mennesker bruker svært sjeldent eselører og det ser jeg heldigvis ikke ofte i bøkene som kommer inn. Man bretter da ikke i en bok, da bruker man heller en av klaffene på smussomslaget eller man bruker et bokmerke. Det har hendt at undertegnede har brukt eselører, men da kun på slitne pocketbøker som jeg har tatt med ut i felt på oppdrag for Røde Kors eller på feriereiser. Noen av feriebøkene tror jeg forresten inneholder en del sandkorn også. Klassiske Det bokmerket jeg finner flest av er de som bokhandelen putter inn i bøkene før kunden overtar. Noen reklamerer med at de har full bytterett på bøker mens andre forteller om andre bøker man også kan kjøpe. På en god plass nummer to kommer merket som forteller at denne boken er en gave. Det klassiske er et julekort eller et bursdagskort, men noen bokmerker forteller at det ikke trenger å være en merkedag for at man gir en bokgave. Jeg leser:
Ferietid er lesetid Undersøkelser viser at åtte av ti nordmenn leser minst én bok mens de ferierer. Dette stemmer godt overens med en rekke av de bokmerkene som dukker opp inne i bøkene og da ofte i pocketbøker. I noen bøker finner man postkort stemplet en sommerdag. Jeg har funnet reklame for reiser til Solgården, utklipp som tyder på at noen har tanker om å kjøpe hus i sydligere strøk og en spypose fra SAS har også dukket opp. Man tager hva man haver Noen har lest Ibsens Brandt når de har vært på et kursted i Danmark. Inne i Berlinerpoplene til Anne B.Ragde dukker et dikt om Gaupejakt opp og en brosjyre fra Portrettfotografen ligger inne i «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Tomme konvolutter, garnomslag, jokere fra kortspill og sågar en utbrent fyrstikk er også noe jeg fjerner fra bøkene før de blir plassert i hyllene. Personlige bokmerker Når man legger en barnetegning inn i boken etter endt leseøkt så gjør man det nok med et smil om munnen. Forhåpentligvis har barnetegningen fulgt leseren gjennom flere bøker. Jeg blir imidlertid litt lei meg når familiebilder dukker opp. De fleste som leverer bøker legger ikke igjen navn så det er vanskelig å spore tilbake til eierne. Bildekvaliteten og motetrender tyder på at noen bilder har ligget i bøkene en god stund. Dette er helt sikkert bilder som noen synes det hadde vært hyggelig å ta vare på. Et tips til alle som leverer bøker er i hvert fall å sjekke de for innhold først. Bøker som har sovet lenge vekkes opp til nytt liv I en bok finner jeg pensjonsutbetalingen fra 2010. Den boken har bare sovet i 8 år. I en bok som ble utgitt i 1958 dukker en akevitt reklame fra 60 årene opp. Dersom det betyr at ingen har lest i denne boken på over 50 år så var det på tida at boken fikk et nytt hjem og en sjanse til å bli lest igjen. Stensilerte gulne ark sier meg også at de har ligget lenge i sine bøker. Et antikvariat gir et nytt midlertidig hjem til bøkene før de drar av sted til nye lesere som legger sitt eget bokmerke inn akkurat når det er på tide med en lesepause. Jeg heier på bokmerker av alle slag fordi det er unødvendig å bruke verdifull lesetid på å bla igjennom boken og lese setninger for å finne ut av hvor var det man stoppet forrige leseøkt. God lesning !
1 Comment
I år har Merete Junker 10-års jubileum som krimforfatter, men at hun ville bli forfatter har hun visst siden hun var 12 år. Nå går vi inn i en høytid for hennes sjanger og i den anledning inviterte Ugla Bokantikvariat henne til en prat om hennes forfatterskap, krim og påske. Selv om hun egentlig ønsket å gi ut noveller, er det nok likevel ingen tilfeldighet at det var krimforfatter hun skulle bli. Hun snakker varmt om sin mormor, født i 1906, som kjørte bil og leste MacLean. Hun var nok utypisk for sin tid. Merete selv fabrikkerte mysterier i nabolaget og reiste stolt til politistasjonen for å få stemplet sitt Detektivkort 11 år gammel. Nå mange år senere er ringen sluttet og hun har blitt en anerkjent og prisberømt krimforfatter. Handlingene i hennes bøker utspiller seg i Grenlandsområdet og for oss bosatt her kommer historiene hennes enda tettere på når man gjenkjenner stedene det skrives om. Ugla Bokantikvariat har fått inn mange krimbøker, men Merete Junkers bøker vil nok ingen i Grenland gi fra seg. Den ene som har kommet inn forsvant nærmest før den ble plassert ut. I disse dager og frem til påske kjører Ugla Bokantikvariat gode tilbud på krimbøker og når Merete Junker saumfarer hyllene er det mange bøker hun kan anbefale. Krim og påske har blitt en tradisjon i Norge og Grenlands store krimforfatter tror at folk søker lettlest spenning og at det er derfor krimsjangeren har slått så godt an. For Merete Junker er selve skrivingen det som gir energi. Hun beskriver det som å sette inn en plugg i en stikk kontakt. Når kontakt er oppnådd setter hun i gang, men passer alltid på og ikke skrive seg helt tom. Det må ligge noe der å pirre til man setter seg ned for å skrive fortsettelsen. Hun har nylig kommet tilbake fra Spania, men hva som venter oss etter to måneder med mulig påvirkning fra sydlige breddegrader vil hun ikke si noe om. Man skal aldri snakke om en bok som ikke befinner seg mellom to permer. Merete Junker var blant de første til å heie frem min beslutning om å drive Ugla Bokantikvariat. Hun synes det er flott at all den omtanke og kjærlighet som er lagt ned i en bok får leve videre i et antikvariat. Her får bøkene et nytt liv sier hun. Før hun forlater antikvariatet finner hun en bok hun varmt anbefaler til en blind date … og den ligger ikke innenfor krimsjangeren. Skal du sikre deg den, må du ta turen til Ugla i nær fremtid.    I sommer bestemte jeg meg for å lese noen klassikere og børstet støv av to av bøkene til den franske forfatteren Alexander Dumas; Greven av Monte Cristo og Den Sorte tulipan. Dette er spenningsromaner skrevet i en tid jeg aldri har opplevd, men som likevel tok meg med på en reise i mitt følelsesregister. Det er flere måneder siden jeg avsluttet bøkene, men historiene lever fortsatt i hodet mitt. Er det det som kjennetegner en klassiker, det er bøkene du aldri blir helt ferdige med?
«1001 bøker å lese før du dør» er et referanseverk over bøker og forfattere som har begeistret lesere gjennom flere århundrer. Her finner man de gamle klassikerne som «Greven av Monte Cristo», men også romaner skrevet i nyere tid som Berlinerpoplene av Anne B.Ragde. Når jeg overtok et bokantikvariat med over 11000 bøker, så ble jeg nysgjerrig på hvor mange av de 1001 bøkene som befant seg i antikvariatet. Jeg går nå på jakt i hyller og kasser og føler et stikk av glede hver gang en av de 1001 bøkene dukker opp. Jeg samler de jeg finner i lesekroken i antikvariatet og for mellom 30 og 100 kroner kan du ta med deg en klassiker hjem og starte din egen reise. Etter mange år som leder i Telemark Røde Kors, sto jeg ved et veiskille. Med en jobb jeg trives i, gode resultater, varierte oppgaver og ikke minst en meningsfull jobb, kunne jeg nok fint bli ved min post til pensjonsalderen innhentet meg. Jeg har imidlertid valgt å si opp en fast god jobb for å bevege meg inn i noe mer usikkert. Jeg er av den oppfatning at lederjobber bør rulleres og etter mer enn 10 år som leder, føles det riktig å overlate stafettpinnen til noen andre. Noen med nye perspektiver og innfallsvinkler. 1. mars 2018 går jeg av som daglig leder i Telemark Røde Kors, men vil fortsette som nødhjelpsdelegat. Nødhjelpsdelegater er personell med spesialkompetanse som kan sendes ut på kort varsel tilfelle naturkatastrofer eller andre krisesituasjoner hvor Norges Røde Kors bidrar med helsetjenester eller medisinsk nødhjelp. Jeg har ikke helsefaglig bakgrunn, men administrasjon og ledelse er også viktige elementer av en nødhjelpsoperasjon. Dette ønsker jeg å fortsette med og har nå funnet den perfekte jobb som kan kombineres med korte utenlandsoppdrag for Røde Kors hvor jeg selv bestemmer om og når jeg kan reise.
En varm sommerdag på vei til jobb, gikk jeg forbi Bokbua til Gjerpen IF i sentrum av Skien. Døra var åpen og inne skimtet jeg et kjent fjes; Roger Jensen, en hedersmann som har stått på for Gjerpen IF i en årrekke. Hans mangeårige fantastiske innsats med brukt bøker har skaffet idrettsforeningen gode frie inntekter. Han forteller meg at han ikke har kapasitet til å stå på så mye med bøkene videre og siden ingen andre er klare til å ta stafettpinnen, har Gjerpen IF besluttet å avvikle Bokantikvariatet. Det var da en tanke ble født. Kanskje det er et bokantikvariat jeg skal jobbe med når jeg ikke er på oppdrag for Røde Kors? Jeg leser bøker, lytter til bøker, dykker ned i de store fortellingene og engasjerer hjernen min. Det må jo være en drøm å kunne jobbe med hobbyen sin. Gjerpen IF ga meg muligheten og jeg skal forvalte det gode grunnlaget Roger Jensen har lagt videre. Mitt ønske er å gi Bokantikvariatet tilbake til frivilligheten slik at noen andre kan tjene penger på dette slik Gjerpen IF har gjort. Først må jeg drive det litt selv og legge et grunnlag for andre. |
Forfatter
Eli Ducros Arkiv
January 2024
|
RSS Feed